Då eg flytta til Oslo denne hausten, tenkte eg at no skulle eg gje nasjonalsporten vår, skigåing, ein sjanse. Det har eg på ingen måte fått gjort til no i år. I går kunne eg til og med farta rundt utan jakke, og det er ikkje vanleg for frysepinnen Ingrid på denne tida av året.
Siste månaden har ein prata mykje om global oppvarming over heile verda. Vintrane vert varmare for oss nordmenn. Afrika vert ennå varmare for Afrikanerane, og ekstemt ver kjem berre til å tilta i mengde og styrke. Dette er kjempealvorleg, og teikn som ein absolutt må byrja å gjera noko med.
Medan me ventar på at regjeringa vår skal innsjå at bygging av gasskraftverk utan reinsing er arrogant, tankelaust og kortsiktig tenkt. Og medan me nordmenn snart må sjå at det er utruleg mykje unødvendig bilbruk rundt omkring i heile landet, men spesielt i byane, er det eit par ting me kan gjera.
- Gå inn på denne linken og bli med å skriv under på oppropet om at nå må Noreg vera med å ta tak, når det gjeld å redda klimaet: http://www.opprop.no/opprop.php?id=klima
- Skal du som meg og Målfrid fly heim til jul? Då må du gå inn på www.mittklima.no Her kan du betala for dei utsleppa du er med på å skapa når du vel eit miljøfientleg alternativ.
Miljøhelsing frå Ingrid
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Tar du tog heim til jul?
(Et kritisk og naivt innspill om miljø og forbruk)
Da jeg flytta til Oslo i forforforfjor var det heller ikke supermye snø rundt omkring. Global oppvarming er ikke lenger en hypotetisk virkelighet, (snø)ballen har begynt å rulle, og den vil på sikt kunne føre med seg durable katastrofer. Ovenfor snakkes det om unødvendig bilbruk. Hva med unødvendig flybruk? I løpet av 90-åra har den innenlandske flytrafikken i Norge økt med 82 prosent (Norges Naturvernforbund 2001). Utslippene fra fly kan vi ikke snakke bort, fordi konsekvensene i de høye luftlagene kan ha mer å si enn utslipp på gateplan. Et meget godt alternativ til fly er tog, og ikke bare til inntekt for miljøet og dermed vår framtid, men for opplevelsens skyld óg, hør bare på dette hymnet:
Nordover.
Drønnende flyter toget mot nord
langs furuene, nattens få våkne timer
frister meg til å sove i hundre år
til veis ende, eller lengre om mulig.
God reise forkynner billettøren
litt skingrende og smilene rundt i vogna
når nye høyder.
I 1992 skriver 183 nasjoner under på FNs klimakonvensjon, som ikke er særlig bindende. I 1997 vedtas Kyotoprotokollen, som bygger på klimakonvensjonens prinsipper om utvikling og ansvar. Her har 161 nasjoner skrevet under, og den forplikter landene til å redusere CO2-utslippene, styrking av klimapolitiske vedtak og innføring av kvotehandel. Australia og USA er dårlige forbilder og fraskriver seg det globale ansvaret når de her har nektet å skrive under. I første omgang forplikter landene seg fra 2008 til 2012. Norge og EU har allerede startet med kvotehandel. Jeg lurer i denne sammenheng på: Hvilke andre følger får denne forpliktelsen for politikken i landet vårt? Hva blir faktisk gjort, og hvem vil gjøre hva? Hvilke(t) parti er djervt nok til å fronte saker som kan føre til innskrenkinger i vår overflod og begrensninger for usunn livsstil, for å investere i framtida? Det skal være mulig å utvikle en politikk som tar hensyn til både frihet og ansvar. Eller? Når KrF har sagt de vil ha et varmere samfunn, var aldri målet global oppvarming. De politiske partiene må våge å ta upopulære beslutninger. Jeg tror at en blind tro på kapitalismens opphøyde muligheter fører til et mindre miljøvennlig samfunn, og dermed et dårligere samfunn.
Én ting er hva myndighetene kan gjøre. En annen ting er hva hver enkelt av oss kan få til. Å endre holdninger for å endre handlinger får vi muligheten til hver dag. Men hvordan gå fram for å overbevise andre om at det f.eks er bedre å ta tog (så langt det er mulig)? FNs miljøprogram (UNEP) har sett på hva som funker best av å spille på dårlig samvittighet og å trekke fram positive følger av en viss handling. De fant at oppfordringer om å leve miljøbevisst ofte ikke får gjennomslag, på grunn av at budskapet kommer ugunstig ut, av typen ”la bilen stå igjen hjemme, ta heller bussen”. Når det derimot henspilles på de gode følgene av et bevisst forbruk og levesett, og ved å gjøre en alternativ livsstil moderne og trendy, vil langt flere følge etter. Enkel psykologi, som er mulig å spille på i vår samhandling med folk rundt oss.
Men gidder vi å omfordele vår rikdom? Gidder vi å forandre vår livsstil? Det kan vise seg at vi vil være takknemlige senere for upopulære grep vi gjør nå, når vi på sikt overlater denne jorda til våre kommende barn.
Det var nok for denne omgang. God jul til dere, jenter! Hilsen Knut
Legg inn en kommentar